1.Under Jorda
Skyt meg ikke.
Grav meg ned i live.
Pakk meg inn i jord med hud og hår.
La meg slikke
røtter. La meg skrive
mine linjer i den grunn du går.
Hogg meg ikke
ned for dine føtter.
Spa meg ned i jorden, rett og slett.
La meg stikke
ø yet ut på røtter.
Det er nok, det jeg til nå har sett.
Drep meg ikke.
La meg heller være
under jorden like nedenfor din fot.
Du kan kikke
ned iblant, min kjære,
for å se om jeg engang slår rot.
2.Siste Liten
Babylon stjerner e himla långt vekke,
hende dei blingse og tar ein dag feil.
Men morningen rødme og kråkene trekke.
Me fatte i gåter, i glimt og i speil.
Adle mann ut i striden.
Reis deg og hent deg,
Det e siste liten.
Ei mor når minsten e sliten.
Så så, opp igjen.
Å, bli hos meg – te me skimte Gomorra,
et flakkandes innelys høgt på ein mur.
Stå i et portrom med sitt på det tørra.
La na ver ledige, la meg ha tur.
Stå, børst av deg skiten.
Reis deg og hent deg
det e siste liten.
Ei mor når minsten e sliten：
Så så, opp igjen.
Drømma seg ut. I det siste partiet
bikke det øve og flate seg ut,
når gårsdagen sleppe, går tjangsane frie,
og alt ligge klart te å bjynna på nytt.
Elsk, ikkje ver gniten.
Reis deg og hent deg,
det e siste liten.
Verden e skjeive å sliten.
Veksla inn sommartid
i siste liten.
Ei mor når minsten e sliten.
Så så, opp igjen.
3.Manemannen
Den første morgentime er i rute
for natten er blitt gråhåret og blek.
Nå holder verden pusten sin der ute
og månen er en gyllen tankestrek.
Nå er det sent. Nå er det tidlig.
Se, månemannen bukker dypt og stilig.
Nå er det sent. Nå er det tidlig.
Se, månemannen bukker dypt og stilig.
Nå svinger heksen seg i siste dansen,
og skyggene er skygger mer enn før.
Snart vekker solen verden ut av trancen,
mens trollet sprekker og vampyren dør.
Nå er det sent. Nå er det tidlig.
Se, månemannen bukker dypt og stilig.
Nå er det sent. Nå er det tidlig.
Se, månemannen bukker dypt og stilig.
En dannet bil slår blikket ned i svingen.
Der står en grønnøyd hulder uten klær.
Hu var der visst! Men nei, nå er der ingen.
Hun flyktet mellom natt og dag og trær.
Den dømte ber for aller siste gangen
før han blir tatt med utenfor og skutt.
Mens munken gjør seg klar til morgensangen,
slår solen til – og nok en døgn blir brutt.
Nå er det sent. Nå er det tidlig.
Se, månemannen bukker dypt og stilig.
Nå er det sent. Nå er det tidlig.
Se, månemannen bukker dypt og stilig.
4.I Skyggen
I skyggen av meg sjøl du står
bak glittergrønne mil.
Långt borte mellom alle år
med solgull i ditt smil.
Deg har eg aldri sitt, men leita har eg vidt.
Eg vett'kje kor du går og står,
eg tenke på deg titt.
For du e den eine i alle
og bakanfor alt så e sikkert og visst.
Eg vett at du står borti skyggen ein plass
inni meg. Og du takke for sist.
I fjerne ungdomsdagar drog
du stiar gjønå meg,
kor lyngen lyste rødt å lo
ein glae sang om deg.
Eg song an titt,
og såg såvidt
små avtrykk itte dine skritt.
For du e den eine i alle
og bakanfor alt så e sikkert og visst.
Eg vett at du står borti skyggen ein plass
inni meg. Og du takke for sist.
5.Fuglane Vett
Hørr, gode spådama,
du tolke kver ein drøm,
du lese stjerner, lese grut.
Bara ta og spør
den langa reiså du har klar,
eg finne veien ut.
Der fuglane vett,
dei så vett kver beskjed,
løyse einveisbillett
der fuglane vett.
Hørr, gode vermeldar,
du melde vidt og bredt,
og lengre enn tri dar.
Du peike utforbi,
ø ve grenså i det fri,
e du stigfinnar, eg drar.
Der fuglane vett,
finst ei lisa av fre',
der må vel regna tett,
bara fuglane vett.
Hørr, gode prest,
du har sitt filmen før.
Vett ka så står for tur.
Det e siste snutt,
den svarta lekså tar snart slutt.
Har du ei blanke ei på lur？
Ei der fuglane vett,
kim så leve og dør.
Der fins håp har eg rett,
i det fuglane vett.
| 
